HEALING I NORGE – EN VURDERING AV LANDSKAPET

Av Else Egeland (healer, cand.san.)

BEGREPETS INNHOLD OG DEFINISJON
”Healing” har sitt opphav fra anglosaksisk ”healan” og betyr å gjøre hel, hele, helbrede. Siden 1980-tallet har ”healer” vokst frem som norsk yrkesbetegnelse for mennesker som har helbredende evner (”varme hender”). Healerbegrepet er et uttrykk for et skille fra religiøse troshelbredere. Healing er ikke fundert på religion, religiøs tro betraktes ikke som nødvendig for helbredelse og healere driver ikke religionsforkynnelse. Healing er den eldste behandlingsformen vi kjenner, og den har også dype røtter i norsk folkemedisinsk kultur.

Healing kan i moderne språk beskrives som en energifeltintervensjon, og inkluderer kontakthealing (håndspåleggelse), nærhealing (i energifeltet, nær den fysiske kroppen) og fjernhealing (healing over avstand). Healing benyttes i dag som et internasjonalt begrep. For å tilpasse seg lovgivningen i de ulike land har begrepsbruken variert noe. Begrepene ”energy healing”, ”Therapeutic Touch”, ”reiki healing” (eller bare ”reiki”) og ”spiritual healing” omfatter det samme.

Sykepleieteoretikeren Martha Rogers har utviklet en teori for hvor healing defineres som en energifeltintervensjon. Teorien tar utgangspunkt i nyere fysikk hvor energifelt betraktes som grunnleggende enheter i alt eksisterende, inkludert den menneskelige organisme. I dette perspektivet er det mulig å helbrede sykdom ved å påvirke disse feltene. Effekt av healing forklares ved at healeren styrker pasientens livsenergi og fremmer selvhelbredende prosesser ved å vitaliserer pasientens bioenergetiske felt og/eller ved å påvirke eller omorganisere dette systemet.

HELSEBEGREP OG SYKDOMSBEGREP
Biomedisinens helsebegrep er negativt; helse er fravær av sykdom og lidelse, og sykdom betraktes som en isolert kroppslig hendelse. Intensjonen med behandlingen er å fjerne eller kontrollere sykdom og redusere lidelse.

Mennesker som oppsøker healing har også som hovedintensjon å bli fri fra sykdom og lidelse, og det er også healingens intensjon. Men healing, som det meste av den alternative medisinen, finner seg mer til rette innenfor et holistisk perspektiv. I dette perspektivet kan ikke kroppslig sykdom atskilles fra resten av personen. Behandlingsformen er i seg selv rettet mot hele personen, og ikke kun mot den isolerte lidelsen.

BRUKERE
Det antas at rundt 90 % av pasientene oppsøker healer for pga det biomedisinen betrakter som sykdom, de fleste er diagnostisert av lege. (Til orientering kan det opplyses at kun ca. 50 % av de som oppsøker lege får en medisinsk diagnose). Vi vet for eksempel at mer halvparten av mennesker med kreftsykdom oppsøker healer. Vanlige problemer pasientene har er for eksempel kreftsykdom (ofte med dårlig medisinsk prognose) muskel-skjelettplager, idrettsskader, lettere angst, depresjon og utbrenthet/utmattelse, allergier og astma. Mange har fått beskjed fra lege om at deres sykdommer er kroniske eller uhelbredelige.

  En økende gruppe av pasientene har et reflektert holistisk syn på egen kropp og helse og ønsker å benytte healing som supplement eller som alternativ til biomedisinsk behandling. Enkelte bruker flere alternative behandlingsformer parallelt. Mange av pasientene mener at healing, i tillegg til å bedre helsetilstanden, også gir dem bedre kropps- og følelseskontakt og derved økt innsikt i subjektive aspekter av deres sykdom og symptomer.

FORSKNING
Det foreligger en rekke studier som viser signifikant av effekt av healing. En gjennomgang av 191 randomiserte kontrollerte studier viser at healing kan være nyttig i behandling av hjertelidelser, AIDS, hypertensjon, artritt, smerter, depresjon, angst, stress, sår m.v. og at healing også kan påvirke kreftcellekulturer og DNA-funksjoner (Daniel Benor 2002: Healing Research Vol. 1, Vision Publishing).

Det er imidlertid gjort for få studier på de forskjellige medisinske diagnosegruppene til at man kan si noe sikkert om forventet effekt på gruppenivå. At healing mangler dokumentert effekt ut ifra biomedisinens vitenskapelige krav er dermed ikke det samme som at det ikke er effekt.

Healing er blant de alternative behandlingsformer som det er gjort mest forskning på. Biomedisinen har i stor grad ignorert denne forskningen fordi effekt av healing ikke kan forklares innenfor en biomedisinsk forståelsesramme.

Internasjonalt er samarbeidet mellom healere og helsepersonell økende. I flere land finner man nå healere hos leger i allmennpraksis og på sykehus. Healing kan vise seg å være et nyttig, trygt og kostnadseffektivt supplement ved en rekke sykdommer. Anerkjennelsen av healing er også økende, det merkes blant annet av økt tilstrømning av pasienter og også av at pasientgruppen endres. Det er i dag legitimt for alle grupper av befolkningen å oppsøke healer. Dette har igjen gjort det mer attraktivt å etablere seg i en yrkesvirksomhet som healer. det kan være problematisk for fagets anseelse at det ikke foreligger en kvalitetssikring av healernes kompetanse. På den annen side må vi også ta i betrakting at pasienter flest er reflekterte og vurderende. De vet at healerkompetansen bygger på evne, og de er sannsynligvis mer opptatt av ryet til personen som utøver terapien enn hva man finner mht andre utøvergrupper innenfor det alternative behandlingsområdet. Vi kan derfor anta at healere som ikke har resultater heller ikke vil kunne opprettholde en praksis over tid.

UTDANNING
Utøvelse av healing som behandlingsmetode er baser på evne, ikke på teoretiske kunnskaper. De fleste utøverne er enige om at healingevnen er et naturlig menneskelig potensial som noen har sterkere enn andre. Denne evnen kan være medfødt eller utviklet.

De fleste healere med etablert yrkespraksis er personer som på et eller annet tidspunkt i livet ble oppmerksom på sine healingevner. En økende pågang av klienter ledet til en praksis. Fordi det ikke ligger en teoretisk utdanning bak slik praksis er også utdanningsnivået hos utøverne temmelig varierende. Enkelte har skolert seg opp i faglig ved selvstudier og kursdeltakelse, andre har ikke følt behov for å tilføre teoretisk kunnskap.

UNDERVISNINGSFELTET
De siste 20 årene har det vært et økende kursmarked for healing. Det tilbys en rekke enkeltstående helgekurs for mennesker som vil utforske egne healingevner, og kompetansen hos underviserne er sterkt varierende. Kursene har i stor grad hatt ”folk flest” som målgruppe, og målet har vært å gi deltakerne opplevelser samt redskaper til hjemmebruk heller enn å utdanne healere for å kvalifisere dem til en behandlerpraksis.

Kursmarkedet har ikke fokusert på de relevante støttefag som man finner som en del av obligatorisk undervisning innen de fleste utdanninger i det alternative behandlingsområdet (eks. fagteori, forskning, pasientkommunikasjon, etikk etc.). En av grunnene til dette kan være at verken healerorganisasjonene eller myndighetene har fastsatt standarder vedrørende faglige krav. En del av de praktiserende healere har likevel skaffet seg denne kompetansen på eget initiativ, ut ifra erkjente behov, andre har fått den (eller deler av den) gjennom utdanninger innen andre alternative behandlingsformer eller gjennom utdanning som helsepersonell.

FAGLIGE KRAV FOR HEALERE
Den nye registreringsordningen for alternative utøvere har stimulert til endringer krav til medlemskap i etablerte organisasjoner, samt til dannelse av to nye healerorganisasjoner. Det pågår nå diskusjoner om hva som er relevante faglige krav for å drive en forsvarlig healingpraksis og ta imot syke mennesker til behandling. Dette må betraktes som et sunnhetstegn. Ulike organisasjoner setter nå ulike fagkrav, på et tidspunkt kan man håpe på en dialog mellom de ulike organisasjonene og også mellom organisasjonen og kurstilbyderne. 

I England har landets healerorganisasjoner gått sammen i en paraplyorganisasjon (UKhealers) og nå blitt enige om en felles faglig standard. I Norge vil sannsynligvis den healerorganisasjonen som først oppnår godkjenning for behandlerregisteret i Brønnøysund sette en minimumsstandard som også vil influere det øvrige healermiljøet. 

Når det gjelder faglige krav til healere så må intensjonen først og fremst være å ivareta pasientsikkerheten og den etiske rammen rundt praksisen. Healing må i seg selv betraktes som en ufarlig behandlingsform. Healere gjør ingen fysiske inngrep, de arbeider i energifeltet eller gir kun lett kroppsberøring. Healere trenger ikke å kjenne pasientens medisinske diagnose fordi healeren sanser pasientens energifelt og forholder seg til dette. Healere skal ikke stille medisinske diagnoser, de har vanligvis ikke medisinske kunnskaper og de har ingen mulighet for å vurdere alvorlighetsgraden av en lidelse. Dette skal pasientene informeres om.

Å stille krav om utdanning i basismedisinske krav er av overnevnte grunn sannsynligvis ikke relevant. Imidlertid kan de generelle krav som stilles til andre behandlergrupper innen det alternative behandlingsområdet være relevant; disse er for eksempel:  Pasientkommunikasjon, etikk, kunnskap om norsk helsetjeneste, relevant lov- og forskriftsverk, journalføring, forskning og fagteori.

ORGANISASJONER
Healerorganisasjonene har tatt inn medlemmer uten at et har vært stilt særlige krav.  Hovedvekten av medlemmene i organisasjonene har vært (og er?) personer som ikke har behandlerpraksis.

Det eksisterer pr. i dag 4 organisasjoner for healere i Norge hvorav en er under oppstart:

1. Det Norske Healerforbundet (DNH) www.healing.no Stiftet 1994 – ca. 120 medlemmer hvorav ca. 50 godkjente etter gammel ordning (pasientevalueringer av behandling). Nytt krav til godkjenning pr. oktober 2004: Deltatt i kursvirksomhet godkjent av DNH innenfor følgende emner:  Etiske problemstillinger i healerpraksis, klientkommunikasjon og aktuell lovgivning, til sammen ca. to dagers kurs. I tillegg attester fra 10 pasienter om at de mener at healeren har healingevner og at healeren praktiserer etter DNHs etiske regelverk. Blanding av interesseorganisasjon og fagorganisasjon? Ingen godkjent etter ny ordning pr. i dag. DNH har inne søknad til SHDir om godkjenning for det offentlige behandlerregisteret i Brønnøysund.

2. Reikiforbundet Norge (RFN) www.rfn.no  Stiftet 2000 – 102 medlemmer Krav til medlemskap: at personen har gått kurs i reikihealing. Interesseorganisasjon.

3. Norges Praktiserende Healere (NPH). Stiftet august  2004, ingen webside funnet. Krav til medlemskap står ikke i vedtektene. 66 medlemmer.

4. Healernes Fagforbund (HF) www.healernes-fagforbund.org. Under stiftelse pr. oktober / november 2004. Startes av en gruppe yrkesaktive healere som utgår fra DNH, ønsket strengere krav til godkjenning av medlemmer. Fagorganisasjon.